Artikkelforfatteren representerte staten både i tingretten og i lagmannsretten i den aktuelle saken.

Borgarting lagmannsrett avhjemlet overskjønn 12. september 2023 (LB-2022-051932) hvor kapitaliseringsrenten ved ekspropriasjon av landbruksarealer ved dissens 4 mot 1 ble fastsatt  til 2,5 prosent. Flertallet viste i begrunnelsen til at renten i personskadesaker i forskrift av 2022  (forskrift 26. august 2022 nr. 1482, heretter personskadeforskriften) ble satt til 2,5 prosent, og til at de to rentesatsene i praksis følger hverandre. 

Høyesterett har ved dom 28. mai 2024 (HR-2024-967-A) opphevet overskjønnet på grunn av uriktig rettsanvendelse.

Utviklet over tid

Ved behandlingen av saken for lagmannsretten ble det på vegne av staten anført at personskadeforskriften ikke innebærer en endret rettstilstand for saker om ekspropriasjon av  landbruksareal, hvor det i rettspraksis er blitt utviklet en standardrente i skog- og landbrukssaker som siden 2014 har vært 4 prosent. 

Standardrenten i ekspropriasjonssaker har utviklet seg over tid og gjaldt opprinnelig i saker om avståelse av skog. Det er tilpasningsplikten som er styrende for fastsettelsen av  kapitaliseringsrenten og innebærer at grunneier har plikt til å reinvestere erstatningsbeløpet på en «fornuftig og forsvarlig måte», jf. Rt. 1986 s. 178. Fastsettelsen av rentesatsen «skal i  prinsippet bygge på en bred vurdering av alle de alternative plasserings- og  anvendelsesmuligheter som vil stå til rådighet for ekspropriaten […]», jf. Rt. 1997 s. 428. Rentesatsen ble i storkammersaken i Rt. 2014 s. 1203 satt til 4 prosent, og valg av kapitaliseringsrente er nærmere gjennomgått i HR-2018-1715-A.
 

Sosialpolitisk formål

I den nylig avsagte dommen, fastslår Høyesterett for det første at det ikke foreligger noe prejudikat for at det under enhver omstendighet skal anvendes identisk kapitaliseringsrente ved personskadeerstatning og ekspropriasjonserstatning, slik grunneiersiden anførte. 

Høyesterett fastslår videre – etter en gjennomgang av personskadeforskriften og begrunnelsen for denne – at renten på 2,5 prosent ved personskade ikke uten videre kan legges til grunn ved ekspropriasjon. Slik det fremgår av Høyesteretts gjennomgang av begrunnelsen for personskadeforskriften, har lovgiveren ønsket et lavere risikonivå ved personskader enn det Høyesterett i storkammersaken i 2014 la til grunn da kapitaliseringsrenten ble satt til 4 prosent. Dette fordi den skadelidte ofte er i en vanskelig livssituasjon. Personskadeforskriften har et sosialpolitisk formål som ivaretas ved en lemping av tapsbegrensningsplikten. Det stilles ved denne mindre strenge krav til investeringsrisikoen ved personskade enn tidligere.

Personskadeforskriften

Ved behandlingen av saken for lagmannsretten anførte staten at en endring av den domstolskapte standardrenten ved ekspropriasjon av landbruksareal, i så fall må begrunnes i en endring av tilpasningsplikten som gjelder i disse sakene. Tilpasningspliktens innhold er på ekspropriasjonsrettens område fastlagt av Høyesterett i en rekke dommer fra de siste 30 årene. Personskadeforskriften har ikke grepet inn i hensynene denne rettspraksisen bygger på og innebærer ikke en endring av tilpasningsplikten for grunneiere i ekspropriasjonssaker. 

Høyesterett gir uttrykk for – etter at det slås fast at renten på 2,5 prosent ved personskade ikke uten videre kan legges til grunn ved ekspropriasjon – at spørsmålet om og eventuelt i hvilken utstrekning forskriften bør ha betydning særlig må bero på en vurdering av tilpasningsplikten ved ekspropriasjon, og om de samme hensyn gjør seg gjeldende her som ved personskade. 

I lagmannsrettens begrunnelse for fastsettelsen av kapitaliseringsrenten er personskadeforskriften sentral. Som Høyesterett formulerer det, er kjernen i resonnementet til  lagmannsretten at ettersom rentesatsen i forskriften er begrunnet med endret rentenivå i samfunnet, og man i ekspropriasjonssaker følger renten i personskadesaker, må rentesatsen i forskriften også gjelde ved ekspropriasjon.

Fortsatt 4 prosent

Personskadeforskriften er imidlertid ikke fastsatt ut fra endret rentenivå i samfunnet, men ut fra mindre strenge krav til skadelidtes tapsbegrensningsplikt. Som allerede påpekt er det andre hensyn som er styrende for den reinvesteringsplikten som hviler på en skadelidt som mister hele eller deler av sin ervervsevne enn de krav som må stilles til en gårdbruker som mister deler av dyrket mark. Høyesterett fastslår at konsekvensen av resonnementet som er lagt til grunn er at lagmannsretten «for direkte bygger på forskriften», noe som innebærer uriktig  rettsanvendelse. 

Oppsummert griper Høyesteretts nylig avsagte dom ikke inn i den etablerte rettstilstanden på dette området. Det innebærer at den domstolskapte standardrenten på 4 prosent ved ekspropriasjon  av landbruksareal fortsatt gjelder.