Mange bønder har god erfaring med å eie maskiner og redskap sammen med naboer. Andre vegrer seg for samarbeid, som regel av frykt for diskusjoner om bruk, kostnader og andre praktiske forhold. I denne artikkelen beskriver vi hvilke regler vi har for slike sameier, og hvorfor det er fornuftig å inngå en skriftlig sameieavtale.


Store variasjoner

Sameie i landbruket kan gjelde alt fra en enkel vedkløyver, til dyre og avanserte såmaskiner, traktorer eller skurtreskere. Vårt inntrykk er at de færreste har inngått skriftlige avtaler om slike typer samarbeid, og i enda mindre grad formalisert hvordan bruken skal foregå. Årsakene til dette er sammensatte, men én forklaring er sannsynligvis at avtaler om å eie utstyr sammen, vanligvis blir inngått mellom naboer eller bønder som har et godt forhold fra før.
Som regel byr ikke samarbeidet på utfordringer, og behovet for skriftlige avtaler kan virke begrenset. Det kan likevel være smart å inngå avtaler før utstyret kjøpes i fellesskap, ettersom avtaler best inngås før problemene oppstår, når dialogen er god.


Forholdet til sameieloven

Sameie i ulike typer gjenstander og ting, som maskiner og redskap er eksempler på, reguleres av sameielova. Det betyr at vi har lovregler for å håndtere mange situasjoner som kan oppstå, selv om det ikke er inngått en egen sameieavtale. Eksempelvis følger det av sameieloven § 2 at sameierne skal regnes for å ha lik eierandel hvis det ikke grunnlag for å konstatere en annen eierbrøk. Videre har loven regler om hvordan bruken skal utøves (§ 3), og regler om beslutninger og vedtak i sameiet. Det finnes også bestemmelser om stell og vedlikehold, utgiftsdeling, rett til salg av eierandel og forkjøpsrett.

Den kanskje viktigste regelen i slike sameier følger av lovens § 15, som gir regler om oppløsning av sameiet. Denne regelen sier at hver av sameierne har rett til å kreve sameiet oppløst, med andre ord kreve at samarbeidet avsluttes.


Behov for sameieavtale

Selv om sameieloven gir et godt utgangspunkt, også for dem som ikke har inngått skriftlige avtaler, er det gode grunner til å inngå en egen sameieavtale før du kjøper noe sammen med andre. Sameieloven er generelt utformet, og løser ikke nødvendigvis de praktiske spørsmålene du og naboen har mest behov for å regulere.

Dialogen om en sameieavtale er nyttig i seg selv. En kan da drøfte og avklare forventninger til samarbeidet som kanskje ellers ikke hadde blitt diskutert. På den måten kan mange utfordringer unngås.

I utformingen av sameieavtaler må en se an hva slags utstyr det er snakk om. Jo større verdi, desto større grunn til å tenke gjennom ulike scenarier og avtalebestemmelser.
 

 
Advokatens tips til hva en avtale kan ta stilling til:
 

• Hvordan er eierbrøken?

Skal redskapen eies likt, eller skal eierbrøken reflektere forskjeller i areal, bruksbehov eller andre forskjeller mellom eierne?
 

• Skal maskinen ha egen forsikring, og hvem tegner i så fall den?

Det bør også avklares hvem av sameierne som står som formell eier, hvis avtalen gjelder et kjøretøy som skal registreres.
 

• Hvordan skal bruken fordeles?

Her bør det ikke avtales for rigide ordninger, men samtidig bør avtalen sikre en viss likebehandling i travle perioder som våronn og innhøsting. De beste avtalene sikrer både forutsigbarhet og en viss smidighet.
 

• Skal det føres oversikt over tidsbruken?

For å unngå diskusjoner eller frustrasjon rundt at bruken ikke er like omfattende, kan det være praktisk å avtale en intern timepris, som avregnes i et årlig «regnskap».
 

• Hvilke krav har dere til renhold, smøring og lignende etter bruk?

Hvordan håndteres uforutsette skader og servicebehov? Avtal gjerne hvor ofte det skal foretas service av eksterne, hvis det er aktuelt. Det er også ryddig å avklare hvor og hvordan sameiegjenstanden skal lagres.
  

• Bør sameiet ha regler for hvordan oppløsning av sameiet skal skje?

Det bør avtales hvor lang frist sameierne skal ha for å kreve oppløsning (avslutning) av sameiet. Eksempelvis bør det gis tid til å områ seg før salg av typisk sesongrelatert utstyr. Vær også gjerne konkret med tanke på hvordan gjenstanden skal verdsettes dersom en av partene skal kjøpe ut den andre. For eksempel kan en lokal maskinforhandler oppnevnes som takstmann.
 

• Avtal gjerne et årlig møte for gjennomgang av kostnader, status for vedlikehold og eventuell intern avregning.

 

Artikkelen er publisert i Norsk Landbruk (for abonnenter) Maskinsamarbeid, Avtaler | Kan gode avtaler føre til mer maskinsamarbeid? (norsklandbruk.no)