Høyesterett har den 22. desember 2022 avsagt kjennelse om det nye Regjeringskvartalet.

Fotograf_beate_willumsen_TIL%20WEB_2500px_lengste%20side-5830
Skrevet av:
Steinar Mageli (H)
Advokat - partner
 
04.01.2023

Høyesterett konkluderer med at lagmannsretten baserte seg på feil jus da da den kom til at Deichman-eiendommen var «attverande eigedom» etter vederlagslovens § 8.

_MG_8113
Statsbyggs byggeprosjekt «nytt regjeringskvartal» er et av de største byggeprosjekter noensinne. For å få realisert dette prosjektet er det behov for erverv av grunn og rettigheter fra bl.a. Oslo kommune.

I forbindelse med ekspropriasjon av offentlig vei- og parkgrunn anførte kommunen at de ble påført et tap i form av redusert salgsverdi av Deichman-eiendommen, noe som kommunen anførte utgjør en særulempe som skal erstattes etter vederlagsloven § 8.

Staten var ikke enige i kommunens syn, og mente at kravet skulle avvises fra skjønnssaken, da kravet gjelder en annen eiendom (Deichman-eiendommen) enn den grunnen (offentlig vei og park) staten har ekspropriert. Deichman-eiendommen er, etter statens syn, ikke «attverande eigedom», jf. vederlagsloven § 8.

Spørsmålet er om kommunens krav skal behandles i forbindelse med skjønnssaken eller ikke.
Både tingretten og lagmannsretten kom frem til at Deichman-eiendommen og den offentlige veien og parken var å regne som den samme eiendommen – og Deichman-eiendommen således er «attverande» eiendom. Dette ble begrunnet med:

«at det er nær sammenheng mellom de eksproprierte parsellene og Deichman-eiendommen, ved fysisk/geografisk tilgrensning, ved at det er samme eiere, og ved at de eksproprierte arealene inneholder avgjørende infrastruktur for det eksisterende bygget…», samt at «de eksproprierte arealene er helt sentrale for å kunne bruke Deichman-eiendommen».

Staten anket lagmannsrettens kjennelse, og anførte at lagmannsretten hadde tolket vederlagsloven § 8 feil. Høyesterett uttalte at:

«Fysisk og geografisk nærhet og samme eier er imidlertid mer å regne som en forutsetning for at spørsmålet om å anse eiendommene som deler av samme eiendom overhode, enn tunge argumenter for at de faktisk også er det».  

Videre uttalte Høyesterett at selv om en vei er nødvendig for adkomsten – er den ikke nødvendigvis også en del av den samme driftsenhet som bygningen, og således «attverande eigedom» etter vederlagsloven § 8. Det må foretas en nærmere vurdering enn dette.

Konklusjonen var at lagmannsretten hadde basert seg på en feil generell lovforståelse og Høyesterett opphevet lagmannsrettens kjennelse om ikke å avvise kommunens krav.

Lagmannsretten må derfor på ny behandle spørsmålet om arealet Deichmanske hovedbibliotek står på er/eller ikke er «attverande eigedom» av hele eller deler av de avståtte arealene.

Hele kjennelsen fra Høyesterett kan leses her: Avgjørelse

Relaterte artikler

%C3%98yvind-6856

Sameieavtaler i landbruket – kan gode avtaler føre til mer samarbeid?

Sameieavtaler i landbruket – kan gode avtaler føre til mer samarbeid?
12.06.2024
Høye priser og økt kapasitet på landbruksmaskiner innebærer at det blir stadig mer aktuelt å gå sammen med naboen om investeringer. En sameieavtale kan forebygge uenighet, og samtidig senke terskelen for å samarbeide om maskiner og redskap.
readmore
Fotograf_beate_willumsen_TIL%20WEB_2500px_lengste%20side-2

Mageli henter PR-topp

Mageli henter PR-topp
10.06.2024
Etter 25 år i kommunikasjonsbransjen går Martin Apenes til Advokatformaet Mageli DA
readmore
Fotograf_beate_willumsen_web-4311%20(2)

Gjelder fortsatt den domstolskapte standardrenten på 4 prosent ved ekspropriasjon?

Gjelder fortsatt den domstolskapte standardrenten på 4 prosent ved ekspropriasjon?
05.06.2024
Høyesteretts dom i E18-saken griper ikke inn i den etablerte rettstilstanden på området, mener artikkelforfatteren.
readmore