I
HR-2018-2388-A avsagt 14. desember konkluderte Høyesterett med at en eier av en boligeiendom som hadde blitt omregulert til industri, ikke hadde krav på erstatning fra kommunen. Den aktuelle eiendommen lå nær en planlagt godsterminal for Jernbaneverket (nå Bane NOR). Grunneieren hevdet at kommunen hadde opptrådt urettmessig blant annet ved at den ikke hadde satt som vilkår overfor utbyggeren (Jernbaneverket) at eiendommen skulle innløses. Høyesterett mente at kommunen ikke på noe tidspunkt hadde hatt adgang til å sette et slikt vilkår overfor Jernbaneverket, og at kommunen derfor ikke hadde gjort noe feil.
I
HR-2018-2371-A avsagt 12. desember kom Høyesterett til at Norwegian Air Shuttle ASA ikke hadde arbeidsgiveransvaret for de mye omtalte «omorganiserte» pilotene og kabinansatte. Bakgrunnen for saken var at ansettelsesforholdet til de aktuelle pilotene og kabinansatte var blitt overført fra morselskapet – som ikke lenger skulle drive operativ virksomhet – til egne pilot- og kabinpersonellselskaper i konsernet. Høyesterett mente at leveringen av pilot- og kabinpersonell til morselskapet etter omorganiseringen måtte anses som bemanningsentreprise, og ikke som arbeidsinnleie. Arbeidsinnleie ville vært ulovlig etter arbeidsmiljøloven. Pilotene og de kabinansatte fikk heller ikke medhold i at morselskapet måtte anses å være arbeidsgiver på særskilt grunnlag ved siden av selskapene hvor de var ansatt.
I
HR-2018-2268-A avsagt 28. november satte Høyesterett endelig punktum i saken mellom RiksTV AS (som distribuerer tv-kanaler i bakkenettet) og TONO SA (som forvalter opphavsretten til musikkverk på vegne av rettighetshaverne) ved å konkludere med at RiksTV AS’ distribusjon av tv-kanaler er «tilgjengeliggjøring for allmennheten» etter åndsverkloven. RiksTV AS var dermed erstatningsansvarlig overfor TONO SA for tap som følge av distribusjonen.
I
HR-2018-2256-A avsagt 27. november var hovedspørsmålet om en totalentreprenør kunne fremme direktekrav mot to underrådgivere som var engasjert av totalentreprenørens avtalepart (et arkitektfirma). Det aktuelle byggeprosjektet gjaldt rehabiliteringen av den såkalte «Midtbygningen», som er en av universitetets bygninger i Karl Johansgate i Oslo. Svaret på hovedspørsmålet ble nei, men dommen er avsagt med dissens 3-2. Flertallets begrunnelse var:at en direktekravsadgang ville ha innebåret plikter for et selskap som ikke var part i avtalen mellom totalentreprenøren og underentreprenøren,
at partene hadde benyttet en standardkontrakt som ikke åpnet for direktekrav (NS 8402),
at partene var profesjonelle og måtte ta konsekvensene av valget av kontraktsformular, og
ingen avgjørende reelle hensyn tilsa at totalentreprenøren kunne tillates å rette krav direkte mot underrådgiverne. Mindretallet mente at totalentreprenøren kunne fremme direktekrav mot underrådgiverne, og virker blant annet mindre opptatt enn flertallet av at partene hadde valgt en kontrakt uten direktekravsklausul.
***
Høyesterettsdommene vi omtaler foran, berører spørsmål innenfor erstatningsrett, arbeidsrett, opphavsrett og entrepriserett. Flere av våre advokater er spesialiserte på disse rettsområdene. Dersom du har behov for utfyllende informasjon om avgjørelsene eller trenger bistand – ta kontakt med oss.
