Statsbyggs byggeprosjekt «nytt regjeringskvartal» er et av de største byggeprosjekter noensinne. For å få realisert dette prosjektet er det behov for erverv av grunn og rettigheter fra bl.a. Oslo kommune.
I forbindelse med ekspropriasjon av offentlig vei- og parkgrunn anførte kommunen at de ble påført et tap i form av redusert salgsverdi av Deichman-eiendommen, noe som kommunen anførte utgjør en særulempe som skal erstattes etter vederlagsloven § 8.
Staten var ikke enige i kommunens syn, og mente at kravet skulle avvises fra skjønnssaken, da kravet gjelder en annen eiendom (Deichman-eiendommen) enn den grunnen (offentlig vei og park) staten har ekspropriert. Deichman-eiendommen er, etter statens syn, ikke «attverande eigedom», jf. vederlagsloven § 8.
Spørsmålet er om kommunens krav skal behandles i forbindelse med skjønnssaken eller ikke.
Både tingretten og lagmannsretten kom frem til at Deichman-eiendommen og den offentlige veien og parken var å regne som den samme eiendommen – og Deichman-eiendommen således er «attverande» eiendom. Dette ble begrunnet med:
«
at det er nær sammenheng mellom de eksproprierte parsellene og Deichman-eiendommen, ved fysisk/geografisk tilgrensning, ved at det er samme eiere, og ved at de eksproprierte arealene inneholder avgjørende infrastruktur for det eksisterende bygget…», samt at «
de eksproprierte arealene er helt sentrale for å kunne bruke Deichman-eiendommen».
Staten anket lagmannsrettens kjennelse, og anførte at lagmannsretten hadde tolket vederlagsloven § 8 feil. Høyesterett uttalte at:
«
Fysisk og geografisk nærhet og samme eier er imidlertid mer å regne som en forutsetning for at spørsmålet om å anse eiendommene som deler av samme eiendom overhode, enn tunge argumenter for at de faktisk også er det».
Videre uttalte Høyesterett at selv om en vei er nødvendig for adkomsten – er den ikke nødvendigvis også en del av den samme driftsenhet som bygningen, og således «attverande eigedom» etter vederlagsloven § 8. Det må foretas en nærmere vurdering enn dette.
Konklusjonen var at lagmannsretten hadde basert seg på en feil generell lovforståelse og Høyesterett opphevet lagmannsrettens kjennelse om ikke å avvise kommunens krav.
Lagmannsretten må derfor på ny behandle spørsmålet om arealet Deichmanske hovedbibliotek står på er/eller ikke er «attverande eigedom» av hele eller deler av de avståtte arealene.
Hele kjennelsen fra Høyesterett kan leses her:
Avgjørelse