Høyesterett har den 22. desember 2022 avsagt kjennelse om det nye Regjeringskvartalet.

Fotograf_beate_willumsen_TIL%20WEB_2500px_lengste%20side-5830
Skrevet av:
Steinar Mageli (H)
Advokat - partner
 
04.01.2023

Høyesterett konkluderer med at lagmannsretten baserte seg på feil jus da da den kom til at Deichman-eiendommen var «attverande eigedom» etter vederlagslovens § 8.

_MG_8113
Statsbyggs byggeprosjekt «nytt regjeringskvartal» er et av de største byggeprosjekter noensinne. For å få realisert dette prosjektet er det behov for erverv av grunn og rettigheter fra bl.a. Oslo kommune.

I forbindelse med ekspropriasjon av offentlig vei- og parkgrunn anførte kommunen at de ble påført et tap i form av redusert salgsverdi av Deichman-eiendommen, noe som kommunen anførte utgjør en særulempe som skal erstattes etter vederlagsloven § 8.

Staten var ikke enige i kommunens syn, og mente at kravet skulle avvises fra skjønnssaken, da kravet gjelder en annen eiendom (Deichman-eiendommen) enn den grunnen (offentlig vei og park) staten har ekspropriert. Deichman-eiendommen er, etter statens syn, ikke «attverande eigedom», jf. vederlagsloven § 8.

Spørsmålet er om kommunens krav skal behandles i forbindelse med skjønnssaken eller ikke.
Både tingretten og lagmannsretten kom frem til at Deichman-eiendommen og den offentlige veien og parken var å regne som den samme eiendommen – og Deichman-eiendommen således er «attverande» eiendom. Dette ble begrunnet med:

«at det er nær sammenheng mellom de eksproprierte parsellene og Deichman-eiendommen, ved fysisk/geografisk tilgrensning, ved at det er samme eiere, og ved at de eksproprierte arealene inneholder avgjørende infrastruktur for det eksisterende bygget…», samt at «de eksproprierte arealene er helt sentrale for å kunne bruke Deichman-eiendommen».

Staten anket lagmannsrettens kjennelse, og anførte at lagmannsretten hadde tolket vederlagsloven § 8 feil. Høyesterett uttalte at:

«Fysisk og geografisk nærhet og samme eier er imidlertid mer å regne som en forutsetning for at spørsmålet om å anse eiendommene som deler av samme eiendom overhode, enn tunge argumenter for at de faktisk også er det».  

Videre uttalte Høyesterett at selv om en vei er nødvendig for adkomsten – er den ikke nødvendigvis også en del av den samme driftsenhet som bygningen, og således «attverande eigedom» etter vederlagsloven § 8. Det må foretas en nærmere vurdering enn dette.

Konklusjonen var at lagmannsretten hadde basert seg på en feil generell lovforståelse og Høyesterett opphevet lagmannsrettens kjennelse om ikke å avvise kommunens krav.

Lagmannsretten må derfor på ny behandle spørsmålet om arealet Deichmanske hovedbibliotek står på er/eller ikke er «attverande eigedom» av hele eller deler av de avståtte arealene.

Hele kjennelsen fra Høyesterett kan leses her: Avgjørelse

Relaterte artikler

_S7C1718

Høyesterett lar brygge fra 70-tallet stå

Høyesterett lar brygge fra 70-tallet stå
06.12.2024
Høyesterett konkluderte med at det «ikke var meldeplikt for brygga på det tidspunktet brygga ble oppført».
readmore
Selskapsrett

Tiltak før årsskiftet som kan redusere skattepliktig inntekt og formuesskatt for 2024

Tiltak før årsskiftet som kan redusere skattepliktig inntekt og formuesskatt for 2024
02.12.2024
For å optimalisere skatteposisjonene din før 2025 er det flere grep du kan vurdere. Blant annet kan aksjonærer justere verdsettelsestidspunkt for aksjer, realisere fradragsberettigede tap eller overføre formue for å redusere formuesskatt. Det finnes også muligheter knyttet til investeringer i gunstige spareordninger, oppstartsbedrifter og eiendom. Med riktig planlegging kan du sikre betydelige skattemessige fordeler. Advokat Stian Brumoen tilbyr bistand for å navigere disse tiltakene.
readmore
IMG_2339

Hva skal vi med sparebankene?

Hva skal vi med sparebankene?
25.11.2024
Advokat i Mageli, Marianne Olssøn, har vært medlem av utvalget som denne uka overleverte sin utredning til finansministeren: NOU 2024: 22 Norske sparebanker – tradisjon og tilpasning.
readmore